Scorsese og Jagger lager TV-serie
Dec04

Scorsese og Jagger lager TV-serie

Martin Scorsese

NOTIS: TV-serien skal omhandle sex- og dop-trendene i musikkindustrien på 70-tallet i New York.

Den amerikanske TV-kanalen HBO bekreftet tidligere i uken at et samarbeid mellom rockelegenden Mick Jagger og regissør Martin Scorsese er i gang. Serien skal bestå av timeslange episoder, og skal i utgangspunktet bestå av ni episoder melder VG. 

I tillegg til Jagger og Scorsese er Terence Winter, en av skribentene bak storserier som «Sopranos» og «Boardwalk Empire», involvert i produksjonen.

Det er ikke klart hva serien skal hete eller når den skal sendes.

Read More
Håp for tarmsyke
Dec04

Håp for tarmsyke

Intestine pic

Sunniva Rognlien (22) har slitt med irritabel tarmsyndrom i årrekker. Nå øyner hun håp.

AV: SILJE K. BREDBY og EMMA GERRITSEN

Inntil nylig ble det antatt at irritabel tarmsyndrom (IBS) er en psykisk forstyrrelse, men en ny forskningsrapport viser for første gang en synlig forskjell på en IBS-pasients tarm og en frisk tarm.

Røntgenlege Ragnhild Undseth ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er en av forskerne bak rapporten og mener at irritabel tarmsyndrom ikke sitter mellom ørene.

–  Ved hjelp av MR-undersøkelser har vi nå vist at IBS pasienter og friske mennesker reagerer forskjellig på ulike typer mat, sier Undseth.

Etter å ha inntatt mat med tungt fordøyelige karbohydrater, kjent som FODMAP, kunne Undseth og hennes kollegaer vise til forskjellig reaksjon i tarmen til friske og syke mennesker.

–  Jeg er glad for at det forskes på dette. Endelig blir IBS ikke bare sett på som en psykisk lidelse, sier Rognlien.

– Jeg håper at forskningsresultatene lærer oss mer om irritabel tarmsyndrom, sånn at jeg og alle andre som sliter med dette kan finne en balanse i kostholdet som gjør at vi kan leve et normalt liv uten smerter.

Vond periode

Omkring 20 prosent av befolkningen i Norge sliter med symptomer til irritabel tarm. Helt siden 2011 har hverdagen til Rognlien i stor grad blitt påvirket av IBS.

–  Det begynte med mye smerter og jeg var konstant trøtt. Jeg måtte slutte på sykepleieutdanningen og kunne heller ikke jobbe. Jeg fikk også plutselig feberanfall, og fikk beskjed om at det er normalt ved denne lidelsen. Det ble en vond periode for meg og jeg ble veldig deprimert, forteller hun.

IBS er ingen livstruende sykdom, men derimot en veldig plagsom lidelse. Rognlien var derfor i en sårbar posisjon når hun prøvde å finne ut av hva som var galt.

–  Jeg gikk gjennom en rekke tester som ikke viste noen ting, før legen konkluderte med at jeg sannsynligvis hadde IBS. Jeg føler imidlertid at jeg ikke ble tatt på alvor, og at ingen trodde på meg fordi prøvene ikke viste noen feil, forteller Rognlien med et sukk. Hun fikk reseptbelagt medisin mot depresjon i en periode.

Behandling

Haukeland sykehus i Bergen har spesialisert seg på irritabel tarm, og har derfor pasienter fra hele landet. Trygve Hausken, professor ved Universitetet i Bergen og lege ved Haukeland, mener at pasienter med IBS ofte opplever å ikke blir tatt på alvor.

–  Pasientene med denne lidelsen shopper rundt hos mange leger og spesialister. I og med at testene ofte ikke viser noe avvik fra det normale, opplever mange å ikke bli tatt seriøst, sier han.

–  Hvordan behandler dere pasientene?

–  For det første tar vi pasienten høytidelig. Først tar vi undersøkelser for å finne ut om plagene skyldes noe annet. Dersom dette ikke er tilfelle stiller vi diagnosen ut fra symptomene. Deretter gir vi tips til pasienten, slik at vedkommende best mulig kan redusere plagene og leve et normalt liv, sier han og legger til:

– FODMAP- dietten, som går ut på å unngå å spise tungt fordøyelige karbohydrater, har redusert plagene hos 70 prosent av pasientene. I tillegg har to nye medisiner mot forstoppelse vist effekt. Andre tips, som for eksempel små, lette og hyppige måltider, og å puste godt med magen kan også være nyttige, sier han.

For Rognlien har mat vært en av de største utfordringene.

–  I forhold til kosthold har ikke jeg funnet noen balanse. I noen perioder tåler jeg det meste, og i andre tåler jeg ingenting. Det gjør det veldig vanskelig og lite håndgripelig, sier Rognlien. Hun håper at FODMAP-dietten kan øke livskvaliteten fremover.

–  Jeg hadde ikke hørt om det før, men skal absolutt gi det et forsøk, sier hun.

Økende forståelse

Man vet fortsatt ikke hva som er årsaken til at noen utvikler IBS. I følge Undseth kan MR-undersøkelsene være et viktig bidrag i forståelsen av sykdommen.

–  Forskningsresultatet gir ikke noen direkte gevinst for den enkelte IBS-pasient enda, men for å behandle sykdommen trenger vi å vite hva som er årsaken bak. Undersøkelsesmetoden med MR kan kanskje brukes til å utvikle ytterligere forståelse for hva som ligger bak sykdommen, og kanskje til å følge opp nye behandlingsmetoder, sier hun.

–  Tarmen er et komplisert organ som det er økende interesse for. Gjennom tarmen blir vi stadig eksponert for det vi drikker og spiser, og dette påvirker kroppen på en måte som jeg ikke tror vi enda vet omfanget av, legger hun til.

Giardiaforurensingen i drikkevannet fra Svartediket i Bergen høsten 2004 illustrerer dette. Et stort antall personer fikk IBS plager, samt utmattelsessyndromet ME.

Read More
Mini-psykolog i lomma
Dec04

Mini-psykolog i lomma

Mobile app

– «Mindfit» kan hjelpe deg å snu det negative tankemønsteret og registrere positive opplevelser, sier gründer Hilde Amundsen.

AV: CECILIE B. RYSJEDAL og SIGRID G. BAKKEN

«Mindfit» er en selvhjelpsapplikasjon som, ifølge gründer Hilde Amundsen, fungerer som en «mini-psykolog i lomma». Ideen til applikasjonen kom da Amundsen selv hadde en tøff periode i livet.

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

– Jeg var i en livskrise for noen år siden, og begynte å lete etter noen verktøy som kunne hjelpe meg, men det fant jeg ikke.

Etter anbefaling fra søsteren, oppsøkte Amundsen en psykolog.

– Der lærte jeg meg ulike teknikker som jeg kunne bruke til å jobbe med meg selv og mitt eget tankemønster. Det er de teknikkene og erfaringene jeg har tatt med meg i utviklingen av Mindfit.

Med støtte fra Innovasjon Norge utviklet hun applikasjonen sammen med søsteren, psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen.

Siden lanseringen i mai, har Mindfit ligget på topplisten i App Store i Norge.


– Et viktig supplement

– Ved hjelp av ulike metoder og teknikker blir man guidet til å endre tankemønsteret sitt, enten det handler om stressmestring eller å til øve på å få en bedre selvfølelse.

Børge Siversen, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet, har ikke testet ut applikasjonen, men har vært med på å vurdert selvhjelpsapplikasjoner.

– Vi hadde en gjennomgang i Dagbladet av alle apper som var laget med tanke på å få folk til å sove bedre, og av flere titalls apper var ingen spesielt godt designet eller hadde godt nok innhold til å anta at de var effektive.

Likevel tror Sivertsen at selvhjelpsapplikasjoner har et svært stort potensiale.

Bilde-7– Om de lages i samarbeid med fagfolk med forskningskompetanse, og testes ut på en grundig og vitenskapelig måte, tenker jeg de på sikt vil bli et viktig supplement til mer ordinære psykisk helsetjenester, iallfall med tanke på lettere psykiske lidelser, stressmestring og lignende, sier han.

Amundsen understreker at mental trening krever mye tid og at endring ikke er gjort over natten.

– Det handler om å bygge seg selv opp. På samme måte som man trener en muskel, kan man trene for å øke selvfølelsen og dermed få bedre motivasjon og oppnå stressmestring.

 

God respons

Etter lanseringen har Amundsen fått mange positive tilbakemeldinger. Hun hevder at flere psykologer nå anbefaler applikasjonen til sine pasienter.

– Vi har fått e-poster fra brukere som sier at de har fått et bedre liv etter de har brukt appen. Det er utrolig kjekt å høre. Det viktigste for oss er at folk finner et verktøy som kan hjelpe dem i hverdagen, sier Amundsen.

Sivertsen mener at selvhjelp på internett har hatt positiv virkning.

– Vi har jo god dokumentasjon på at selvhjelp på internett fungerer godt, men ennå har ingen spesifikke apper vist seg å fungere tilsvarende godt. Dessverre slippes apper altfor raskt ut på markedet uten at de er testet skikkelig.

Gründer Hilde AmundsenVil utvikle tjenesten

Mindfit er kvalitetssikret, men Amundsen presiserer at applikasjonen ikke er ment til å erstatte psykologisk behandling.

– De som har store psykologiske problemer, trenger mer enn en app for å komme seg videre. Den er et hjelpemiddel og kan brukes som et supplement til psykolog. Mindfit passer best til mennesker som i ulike situasjoner eller i perioder i livet føler seg stresset, trenger motivasjon eller er nedstemt og mangler energi, sier hun.

Amundsen håper at de kan videreutvikle tjenesten, som nylig også er blitt lansert i England og USA.

– De gode tilbakemeldingene har gitt mersmak, og det er også flere tilleggsprodukter vi har lyst til å legge til, men vi må ta et skritt av gangen, avslutter hun.

Read More
Det er ikke populært å være upopulær
Dec04

Det er ikke populært å være upopulær

Erna-kommentar-bilde

KOMMENTAR: Jeg skulle likt å se en regjering som jobbet mot mer langsiktige mål enn til neste valg.

I det demokratiske Norge har vi valg hvert fjerde år. Kommunevalgene kommer med samme frekvens, men to år etter et stortingsvalg. Disse korte regjeringsperiodene gjenspeiles i den politikken som føres.

Når den til enhver tid sittende regjerings overordnede mål er å få sitte en periode til, er vi inne på et dårlig spor.

Velgerfrierier mot neste valg er i fokus. Men det er her det skurrer: det er jo når de først er innvalgt, at de må levere varene og tilfredsstille velgerne med de valgløftene som er gitt.

Det politiske spillet

Den sittende regjering med Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) legger fram et statsbudsjett og befolkningen og opposisjonen himler med øynene og sinnene settes i kok. I tillegg skapes det indre konflikter og uenigheter i samarbeidsregjeringen som opposisjonen bruker for alt det er verd i media.

Hva skjer? Jo. VG skriver den 28. November at Høyre faller 6,4 prosentpoeng til 19,5 prosent. Erna har tidligere fortalt til Dagens Næringsliv at de lave tallene på meningsmålingene blant annet gjenspeiler diskusjon om konfliktsaker, og det har hun vel rett i.

Samtidig går Arbeiderpartiet, som er i opposisjon opp med 3,2 prosentpoeng til 40,6 prosent på samme meningsmåling. Det politiske spillet er i gang.

Nå må Høyre og Frp fremme de populistiske sakene for å rydde opp i rotet de har skapt for seg selv.

Høyre har jo ikke råd til å diskutere kontroversielle saker over lengre tid. Norges befolkning er tross alt velgere oppi alt dette og bestemmer det fremtidige politiske kartet. Hvordan skal man da kunne gjennomføre kursendringer, en langsiktig og bærekraftig politikk?

Ting tar tid

Det er behov for langsiktig tenkning spesielt når det gjelder omstillinger og endringer i et samfunn, blant annet innenfor nærings- og sosialpolitikken. I en nødvendig omstilling er det som regel slik at det på kort sikt kan bli verre før det blir bedre. Er det næringer som ikke lengre er konkurransedyktige, så må de omstilles eller legges ned, og politikken må innrettes deretter.

Dette kan føre til økt arbeidsledighet, som er upopulært hos velgermassen. Og er det noe som får regjeringen til å grøsse, så er det tanken på å være upopulær.  Det samme gjelder endringer i skattepolitikken. En reform virker ikke fra dag en, men må være forankret i det langsiktige perspektiv, spesielt når det gjelder næringsutvikling som representerer fremtiden for landet.

Skal en fotballtrener klare å bygge opp et lag, endre struktur og skape et vinnerteam, vil dette ta tid. Lang tid. Det samme gjelder den til enhver tid sittende regjering. Og tid er ikke noe de kan ta for gitt at de får.

Ta til eksempel endringer i sosiale reformer, syke- og uføretrygd. Har vi råd til å opprettholde dagens ordninger over en 20 – 30 års periode, og ikke minst vet vi hvordan det skal de finansieres? Svaret er gjerne nei, men det er ikke politisk vilje til å gjennomføre endringer grunnet at det er upopulært blant velgerne.

De som sitter i regjering og har makten i en fire års periode, må på slutten av regjeringsperioden fokusere på en politikk som medfører gjenvalg. Dermed må de fri til de brede massene, og vi kjenner jo alle til “valgflesket” som serveres.

Jeg savner den langsiktige strategiske debatten, og ikke minst må den følges opp politisk når vi har staket ut kursen.

Ja, en del nødvendig politikk er “upopulær” blant velgerne, men kan en regjering neglisjere dette på vegne av alle i Norge fordi dette svekker sannsynligheten for gjenvalg?

Klimaverstingene?

Høyre og Frp, som i utgangspunktet har ført en svak klimapolitikk, møter massiv kritikk etter å ha lagt fram budsjettforslaget for 2015. Venstreleder, Trine Skei Grande refser forslaget fra regjeringen under en debatt på NRK 9.oktober i år. Hun uttaler blant annet at klima- og miljøpolitikken var årsaken til at de ønsket Erna til statsminister, og at klimabudsjettet som er lagt fram ikke holder mål.

Forslaget er upopulært hos politikere, så vel som hos velgerne. Men skal man gjennomføre en god klimapolitikk, vil dette ha konsekvenser. Kanskje finnes det en årsak til den lave satsningen på klima. For alle vet at det trengs en forbedring på området, men noen blir nødt til betale den regningen. Og den må betales i dag. Er det nok politisk vilje til å gjøre det? For hvor skal de ta pengene fra? Det er sannsynligvis ikke alltid så populært hos dem pengene må hentes fra heller.

Opposisjon versus posisjon

Fremskrittspartiet i opposisjon kontra nå når de sitter i regjering, har gitt fløyten en annen lyd. De er nærmest ikke til å kjenne igjen. Siv Jensen som finansminister må føre en ansvarlig, økonomisk politikk og derav viskes mye av Frp-politikken ut. Klart at dette også er påvirket av at det er en samarbeidsregjering hvor alle partier sine kampsaker og partiprogram er viktige fanesaker.

Den 3. desember skriver Dagens Næringsliv at finansminister Siv Jensen åpner opp for å beholde formuesskatten. Men var det dette de gikk til valg på? Overhodet ikke. Dette er det motsatte av det Høyre og Frp fremmet i sine partiprogram. I Høyres Stortingsvalgprogram fra 2013 står det svart på hvitt at Høyre «ønsker å trappe ned og etter hvert fjerne formuesskatten». Eksempelet illustrerer tydelig den forandringen partiene går igjennom fra opposisjon til posisjon.

Nå er Arbeiderpartiet i opposisjon. Jeg synes tonen er en annen enn den var når de satt i regjering. Hvor blir da troverdigheten til de politiske partiene av? Fører dette til en grad av politikerforakt hvor de kan love så mye de vil, men når de kommer i posisjon så er låten en annen?

Norge har fått et oljeprissjokk som kan få store ringvirkninger i AS Norge. Er dette en tankevekker som tvinger fram en at  alle må løfte blikket og ta på de lange brillene, inklusive de styrende organer?

Er vi blitt litt late?

Tror vi at alt vokser inn i himmelen, og at en smurt oljeøkonomi er svaret på alt for fremtiden?

Det handler vel mer om hvordan vi skal anvende denne formuen slik at det kommer de fremtidige generasjoner til gode. Det vil si at vi i dag må innrette samfunnet og investere i det som skaper konkurransekraft over tid, langsiktig velstand, arbeidsplasser og et trygt samfunn hvor det er bruk for alle. Det er dagens barn og ungdom som skal sikre fremtidig velstand og utvikle landet videre.

Hvordan skal vi løse opp i problematikken? Tiltak som å forlenge valgperioden, er en mulighet. Slå sammen kommune- og stortingsvalg er en annen. Slik tilstanden er nå, med valg annethvert år, er det politiske livet en kontinuerlig valgkamp.

Men nå er det en gang sånn at vi må forholde oss til realiteten. Og det er ikke populært å være upopulær – så jeg tror vi må ta til takke med å bli servert «valgflesk» også i årene som kommer.

Read More