Årets nyord er kåret
des04

Årets nyord er kåret

NYORDHEADER

Siden 2012 har Språkrådet og NHH samarbeidet om å kåre årets nyord. Her er listen over de 3 viktigste nyordene i året som har gått.

Professor og nyordsforsker ved NHH Gisle Andersen, har, i samarbeid med Språkrådet, samlet inn data fra aviser og andre medier fra året som har gått. Utifra disse dataene har de funnet frem til 10 ord som blir stående som de viktigste i 2014.

– Når vi kårer disse ordene er det et resultat av forskning, og ikke bare synsebasert. Det er viktig å presisere, sier Andersen.

De bruker avanserte verktøy som fanger opp ord fra alle de store regions- og riksavisene, og sammen med strenge kriterier gir det en liste med ord som har utmerket seg i året som har gått.

Kriteriene er som følger:

1. Må ha vært mye brukt av forskjellige medier.

2. Det må være et betydningsfullt ord. Altså at det har satt sitt preg på året.

3. Det må fungere godt på norsk.

4. Det må være et ord som kan feste seg i det norske språket, og bli en del av det på lang sikt.

 

Her er de 3 viktigste nyordene i året som har gått:

3. Emoji

– Dette er min personlige favoritt, sier Andersen.

-Det er spesielt på flere måter. Det er et japansk lånord, noe som er sjeldent. Det er i tillegg nytt som fenomen, og ikke det samme som smiley eller emoticon. Disse går stort sett på følelser og lignende, mens emoji er digitale grafiske ikoner. Det dukker faktisk opp som en egen erstatning for ord i japansk og kinesisk tekstbehandling.

2. Viral

– Dette ordet er interessant fordi det er et adjektiv. De fleste ordene på slike lister pleier å være substantiver. Det er ikke et nytt ord, da det blant annet brukes som en teknisk term innenfor medisin, men er et eksempel på et ord som har fått ny betydning. Vi snakker da om digitalt innhold som sprer seg utrolig raskt på nettet, at noe sprer seg som et virus. I tillegg har vi fått flere samensetninger med dette ordet, den mest kjente er kanskje at noe “går viralt”.

1. Fremmedkriger

– Det er ikke noe hyggelig å kåre et slikt ord til årets nyord, siden det representerer noe vondt og fælt i verden, men ut i fra de kriteriene vi har satt er det et viktig ord. Vi har jo hatt lignende ord før, som frontkjemper for eksempel, men disse har vist seg å ikke være helt dekkende og har skapt behovet for dette nye ordet: fremmedkriger.

Read More
Bergenser trente med FC København
des04

Bergenser trente med FC København

Wichne

NOTIS: 18-åringen Marius Wichne tilbragte en uke med den danske fotballstormakten.

Wichne, som til vanlig spiller for Fana i 2. divisjon, ble oppdaget da han spilte for Norges  U-18 landslag. Nylig ble han invitert på en ukes langt treningsopphold hos den danske stormakten, hvor han blant annet fikk måle krefter mot det danske U-19 landslaget.

– Det var veldig gøy og lærerikt. De spiller på en litt annerledes måte, med mer fokus på teknikk en fysikk, uttalte Wichne til BT.

Ifølge BT innrømmer Fanas trener Rune Vindheim at de har unggutten på lånt tid, men håper å beholde ham iallefall frem til sommeren. Han er full av lovord om spissen. Wichne selv er veldig lysten på å komme seg videre og mener at han er klar for utfordringen.

– Jeg har veldig lyst å komme meg til en profesjonell klubb og få en bedre treningshverdag. Jeg håper dette kan hjelpe meg på veien.

Read More
Nyborg jakter NM-rekord
des04

Nyborg jakter NM-rekord

Nyborg

NOTIS: I helgen spiller Nyborgs volleyballherrer om en plass i NM-finalen.

Etter å ha beseiret Førde med settsifrene 3-1 ble Nyborg i helgen klare for nok en semifinale i Norgesmesterskapet i volleyball. Under mandagens trekning ble det klart at Koll blir lagets siste hinder på veien mot en ny finale.

– Det var en drømmetrekning for vår del. Vi møter det antatt svakeste laget av de tre vi kunne fått, men det er glemt når vi går ut på parketten. Da handler det om å gi alt uansett motstander, sier lagkaptein Kåre Morken.

Nyborg har vunnet NM hele sju ganger tidligere, to mindre enn Tromsø. Morken legger ikke skjul på at rekordjakten gir laget ekstra motivasjon.

– Det er klart at vi ønsker å bli historiske. Først og fremst handler det om å gjøre arbeidsoppgavene våre, men det å kunne bli mestvinnende lag gjennom historien er definitivt en bonus som er med å øke sulten på suksess.

I den andre semifinalen spiller Tromsø og Kristiansand. Kampene spilles 6. og 7. desember, mens finalen går av stabelen 17. desember i Domus Athletica i Oslo.

Read More
Marcus Pedersen spås Godset-retur
des04

Marcus Pedersen spås Godset-retur

Marcus Pedersen

NOTIS: Branns planlagte redningsmann skal være aktuell for gamleklubben.

Ifølge BA er ikke Strømsgodset-trener David Nielsen fremmed for å hente tilbake den tidligere landslagsspissen etter hans mislykkede forsøket på å redde Brann fra nedrykk.

– Vi vurderer å forsterke oss på alle posisjoner om vi får sjansen. At Brann rykker ned endrer ikke vår plan for spillerlogistikk, sier Nielsen.

Pederson ankom Brann fra nederlandske Vitesse tidligere i høst, men ble aldri den redningsmannen man hadde håpt på. Hovedpersonen selv holder alle muligheter åpne.

– Godset er en klubb jeg har trives i før, men det har ikke vært noe direkte kontakt. Alt er veldig usikkert for øyeblikket, og jeg utelukker ingenting.

På spørsmålet om 1. divisjonsspill er aktuelt, gav ikke Pedersen BA noe klart svar. Men han var klar på at hans skuffende bidrag under årets sesong ikke har styrket mulighetene for å spille på høyest mulig nivå.

Read More
Ingen ny Batman-klassiker
des04

Ingen ny Batman-klassiker

Gotham

ANMELDELSE: TV-serien «Gotham» tar for seg et interessant univers, men klarer ikke å bli mørkt nok i sitt gammeldagse serieformat. 

Produsert av filmgiganten Warner Bros, er «Gotham» en av de store seriene på amerikansk TV denne høsten. Som navnet tilsier befinner historien seg i Batman sitt univers, i tiden før Bruce Wayne ble Batman.

Hovedkarakteren er politimannen James Gordon (spilt av Ben McKenzie), mannen som i senere tid blir en viktig brikke i Batmans ønske om å redde den korrupte byen Gotham. Som nyansatt ønsker Gordon å bryte de korrupte systemene som driver byen, og i løpet av første episode får vi starten på en av de store historielinjen som skal gå gjennom hele sesongen. Den handler om å finne morderen som drepte foreldrene til tenåringen Bruce Wayne. Den andre store historielinjen handler om rivalisering innad i mafiabransjen, der alle ønsker å ta mafiabossen Falcones plass som uoffisiell maktherre i byen.

Fordi vi tidsmessig befinner oss i Gotham før Batman sin tid, har serieskaperne løst dette på en morsom måte. Vi blir både kjent med tenårings Bruce (spilt av David Mazouz), ungdomsversjonen av Catwoman (Camren Bicondova) og en yngre versjon av Waynes butler Alfred (Sean Pertwee). I tillegg introduseres klassiske skurker som Pinguin (Robin Lord Taylor), Falcone (John Doman) og en tidlig versjon av ”The Riddler” (Cory Michael Smith). Spesielt i de første episodene lot jeg meg fascinere av introduksjonen av kjente Batman-navn, det på tross av at jeg ikke er en hardbarka tegneserieleser selv.

Universet representert i serien er interessant, med en tydelig skildring av hvordan byen er drevet av mafia og korrupte politikere. Likevel føles det hele litt for lyst og naivt til at jeg blir helt fanget. For eksempel er hovedkarakteren Gordon for uskyldig, moralsk og godhjertet. Det samme gjelder for den unge Bruce Wayne, som i denne serien portretteres som snill, høflig, smart og velstående. Man skulle kanskje tro at å få begge foreldrene drept foran øynene dine var nok til å starte et slags ungdomsopprør, men her har serieskaperne valgt å holde karakterene svart-hvitt, der Gordon og Wayne holdes langt på den hvite siden.

Den klassiske oppbygningen med det gode mot det onde kan være et nikk til tegneseriene, men karakterene mister mye troverdighet uten noen grå nyanser. Når skurkene i tillegg ikke er ondskapsfulle nok, skaper dette et problem med historielinjen. Gotham skal være en skummel og mørk by, og det er dette som er bakgrunnen for at Bruce Wayne en gang i fremtiden finner fram masken og kappen. Kanskje er det mangelen på skildringer fra selve byen som får Gotham til å virke for lyst, fordi mesteparten av historien foregår på politistasjonen, hos Falcone eller hans medhjelpere og på Bruce Mansion.

Man kan argumentere for at et tegneserie-univers ikke har behovet for troverdighet for å minne om virkeligheten, men serieskaperne har bevisst utelatt overnaturlige hendelser. Dette kan vitne om at serieskaperne selv prøver å skape en historie mer forankret i virkeligheten enn tegneseriene. Dette faller dessverre gjennom uten realistiske karakterer og god nok dialog, og resultatet blir at «Gotham» verken ligner den virkelige verden eller et tegneserieunivers.

De nyeste Batman-filmene, regissert av Christopher Nolan, har kanskje gjort veien ekstra vanskelig for «Gotham». Nolan portretterer byen så mørkt at det nesten er ubehagelig, og prøver på samme måte som serien å beholde et virkelighetsnært preg på historien ved å velge skurker som ikke har overnaturlige krefter eller for ekstreme kostymer. I og med at serien ikke klarer å få universet skummelt nok, hadde jeg hatt mer respekt for «Gotham» om de valgte å gå i motsatt ende av skalaen, og skapt et overdrevent, fiktivt univers i likhet med Tim Burton sine Batman-filmer fra starten av 90-tallet.

Serieskaperne har kanskje gjort det vanskelig for seg selv å bli noe annet enn lett TV-underholdning gjennom formatet de har valgt. Oppbygningen av serien består i stor grad av at hver episode har en egen historie, ofte en politisak som skal oppklares, mens vi i tillegg har den overordnede historielinjen som binder sesongen sammen. Den sistnevnte historielinjen blir naturligvis tregere fortalt da mye tid i hver episode går til den enkelte episodefortellingen. Dette formatet har vært hyppig brukt på TV i mange år, og hadde sine klare fordeler for TV-seerne før opptaksmuligheter og strømming kom. Ved å ikke fokusere så mye på hovedhistorien, trenger ikke seerne å se hver eneste episode for å ikke falle ut.

Jeg syns formatet virker en smule utdatert og unødvendig med alle muligheter seerne har i dag til å se hver eneste episode. Det er nemlig hovedlinjene som er mest interessante, og det er her serieskaperne kunne kjøpt seg tid til å bygge opp troverdige karakterer og en skumlere Gotham-by.

«Gotham» klarer ikke å skrive seg inn i historien som det beste portrettet av Batmans univers, og er uvanlig lite nyskapende i sin serieform. Likevel er det grei underholdning uten at du behøver å bruke unødvendig mye hjernekapasitet, og om du ikke forventer å sitte igjen med løsningene på livet store gåter kan serien fint fungere som et tidsfordriv for alle Batman fans.

«Gotham» har denne høsten vært tilgjengelig for norske seere gjennom betalingskanalen C-More. Siden september har seerne fått servert episoder en gang i uken, men nå må seerne vente til januar før de siste 12 episodene vises. Denne anmeldelsen er derfor basert på de første 10 episodene.

Read More
En krig ingen kan vinne
des04

En krig ingen kan vinne

En krig ingen kan vinne

KOMMENTAR: Avkrimimalisering kan føre Norge bort ifra narkotoppen.

Norge er i Europatoppen når det kommer til straff i narkosaker. Norske myndigheter har siden 80-tallet erklært krig mot narkorelatert kriminalitet. I mange tilfeller straffes disse forbryterne hardere enn draps- og voldtektsmenn. Er det riktig?

Feilslått politikk

30 år senere er det lett å se at straff ikke er den mest effektive metoden, hverken i et samfunnsøkonomisk eller helsemessig perspektiv. Mens resten av Europa har gått i retning av å avkriminalisere narkotika, har Norge holdt fast på å slåss mot en fiende vi ikke kan bekjempe. At Nygårsparken i mange år var Europas største åpne russcene forteller om en feilslått politikk.

I et land der vi har hatt stort fokus på rehabilitering av kriminelle og har hatt enorm suksess med liberale strafferammer, er det forunderlig at narkotika fortsatt er en hellig moral-ku i et ellers så åpent samfunn.

Det er flere grunner til at strafferammene bør sleppes opp.

Straff er ikke løsningen

Straff gjennom bøter og fengsel har åpenbart ikke fungert, ettersom norske fengsel flommer over av narkokriminelle. I tillegg er fengselsstraff kontraproduktivt, og fører den brukerne nærmere miljøer med narkotika. Narkotikamisbruk er også noe som stort sett kun skader den som misbruker, og argumentet om å beskytte samfunnet blir dermed svært tynt.

I tillegg vil behandling av rusmisbrukere blir mye enklere ved avkriminalisering. Norge topper statisikken over flest overdosedøsfall per innbygger, med omtrent 250 dødsfall årlig. Fokuset bør være på å rehabilitere de tunge rusmisbrukerne og å ta i bruk metoder som fungerer, som  eksempelvis sprøyterom.

Det å bli forfulgt som kriminell kan også føre til at bånd til ikke-brukere brytes, ettersom det i dag ikke er sosialt akseptert. Avkriminalisering kan hjelpe mot dette.

Fortsatt tabu

For mens forskere og folk som jobber tett på rusproblematikken roper etter endring i måten vi behandler rusmisbrukerne, forblir polikerne moralister som tviholder til det nåværende hegemoniet. Kanskje i frykt for å ytre en upopulær mening.

Samtidig viser en studie fra Universitet i Bergen at nordmenn synes narkodømte straffes for hardt. Tabuet mot å avkriminalisere narkotika burde dermed være noe som hører fortiden til, men slik er det altså ikke.

Heldigvis ser det ut som også politikerne er i ferd med å snu. I dag er det stort sett smuglere og selgere som straffes, og ikke brukere. Spørsmålet om rusmisbruk er kriminelt eller en sykdom må sees i lys av hva som er best for samfunnet. Etiske spørsmål skal selvsagt diskuteres, men på lik linje med andre politiske dilemma.

Avkriminalisering er ikke anarki

Avkriminalisering vil ikke si at alle slusene åpnes for narkotikavirksomhet. Salg og smugling av narkotiske stoffer vil fremdeles være ulovlig, selv om strafferammene på disse trolig også burde reduseres. Avkriminalisering betyr at de som virkelig trenger hjelp vil få det.

Resultatet kommer både samfunnet og misbrukerne til gode.

Read More
Ære være Bergens befolkning
des04

Ære være Bergens befolkning

apollonrzs

NOTIS: Apollon Platebar har lenge vært i økonomisk trøbbel. Nå ser platebutikken endelig lyset i enden av tunellen.

Platesalget i Norge har lenge vært i fritt fall, og byens mest ikoniske platebutikk har lenge slitt med å holde hodet over vannet.

– Vi har hatt noen tøffe tider ja, sier Tor Tessem, daglig leder for Apollon.

Apollon så seg nødt til å starte en bar i lokalet for å sikre at de kunne fortsette å ha platebutikk

– Vi startet baren i et separat driftsselskap for å hindre at baren skulle ta med seg platebutikken i fallet dersom den ikke skulle klare seg.

Det som skjedde var det stikk motsatte.

– Vi havnet i den situasjonen at baren hadde penger, men platebutikken hadde ikke. Det var nok en tabbe, sier Tessem og smiler.

I mai i fjor hadde Apollon en støttekonsert for å kunne fortsette driften av platebutikken.

– Den konserten var nok en wake up-call for folk. Om folk vil ha en lokal platebutikk så må den brukes også, sier Tessem.

– Og ære være bergens befolkning som hjalp oss!

Platebutikken har fremdeles et lite stykke igjen til den er kvitt kreditorgjelden, men det ser lysere ut enn det gjorde for bare et år siden.

– Det gjenstår fremdeles en del, men eg sover bedre om natta nå enn jeg gjorde da, for å si det slik, avslutter Tessem.

Read More
Scorsese og Jagger lager TV-serie
des04

Scorsese og Jagger lager TV-serie

Martin Scorsese

NOTIS: TV-serien skal omhandle sex- og dop-trendene i musikkindustrien på 70-tallet i New York.

Den amerikanske TV-kanalen HBO bekreftet tidligere i uken at et samarbeid mellom rockelegenden Mick Jagger og regissør Martin Scorsese er i gang. Serien skal bestå av timeslange episoder, og skal i utgangspunktet bestå av ni episoder melder VG. 

I tillegg til Jagger og Scorsese er Terence Winter, en av skribentene bak storserier som «Sopranos» og «Boardwalk Empire», involvert i produksjonen.

Det er ikke klart hva serien skal hete eller når den skal sendes.

Read More