Kutt ut soyaen!

soya

KOMMENTAR: Enten du spiser kjøtt og fisk som er foret opp med soya, eller om du – ironisk nok – spiser kjøtterstatning framstilt av soya, er du et miljøsvin.

av: SILJE STENKLØV & EMMA GERRITSEN

Det er lett å vise pekefingeren eller langfingeren til et udefinerbart “du”. “Du” prøver bare å lage middag til en fornuftig pris. “Du” er opptatt av dyrevelferd og vil derfor ikke spise kjøtt. “Du” har hørt at soyamelk er mer helsefremmende enn kumelk. “Du” er helt vanlig. Derfor er det beklagelig å melde at så lenge du spiser soya, har du svin på skogen.

Hvert år spiser hver og en av oss i kongeriket Norge en mengde soya som tilsvarer fire kvadratmetermed regnskog. Norge har valgt å importere 80 prosent av soyaen fra Brasil, som er et av landene med høyest andel soyaproduksjon. Brasil er ett av få land der det fortsatt dyrkes soya som ikke er genmodifisert, og det er denne soyaen som inntas ved norske matbord. Norge importerer en ubegripelig stor mengde med soya hvert år og forespørselen øker stadig på grunn av at fôret til både fe,fjørfe og fisk i stadig større grad består av den billige proteinkilden soya. Båten som kommer til Norge mellom ti og tolv ganger i året hadde i 2013 med seg 900 000 tonn med soya fra Brasil. Uten“båten som berger oss” vil landets kjøttproduksjon stoppe fullstendig opp i løpet av en måneds tid.

Avskogingens fatale konsekvenser

Soyaproduksjonen står for 29 prosent av avskogingen i Brasil. Amazonas, verdens lunge, holder på å punktere. Den inneholder omtrent en tidel av det totale karbonlageret i landbaserte økosystemer, og resirkulerer halvparten av regnvannet. Dersom jungelen forsvinner kan følgene bli enorme.

På områder som en gang utgjorde en jungel av plante- og dyreliv, står nå monotone soyaplanter på rekke og rad, og gynger i solen, før de omsider havner på våre fat. Da har de allerede vært gjennom et dyrs fordøyelsessystem, eller en vakuumpakkemaskin som forsegler en oppkonstruert kjøttetterlikning. Hvis ikke dette får deg til å sette tofuen i halsen, så kan du kanskje trigge brekningsmuskelen ved å prøve å sette deg inn i livssituasjonen til de rundt 180 000 urfolkene, eller minst halvparten av jordas dyre- og plantearter som i dag trues av avskoging.

Problematisk med monokultur

Mellom 1990 og 2005 har produksjonen av soya i Brasil doblet seg, og ført til en ekspansjon i arealbruk for produksjonen. Soyaplantene blir ofte dyrket i form av monokultur på enorme områder.

Monokulturelt landbruk er problematisk av mange årsaker. For det første utarmes jorden av ensidig dyrking over lang tid. For det andre er monokulturell dyrking sårbar på grunn av mangel på diversitet. Det står i kontrast til agroøkologisk jordbruk, som etterlikner naturlige økosystemer, der samspill mellom arter fører til at ubalansen stadig blir rettet opp.

I mange av soyaplantasjene brukes dessuten sprøytemidler for å ta knekken på skadedyr. Det kan diskuteres mye om sprøytemiddelbruk og risikoen ved bruken av det, men i et langsiktig perspektiv er det nok en ulempe. Skadedyrene kan etter hvert utvikle en resistens mot sprøytemidler, og dermed er stadig større doser nødvendig for å bekjempe dem. Giften finner omsider sin vei til grunnvannet og forurenser elver og bekker på veien mot havet. Dette tærer på det biologiske mangfoldet.

Genmodifiserte soyaplanter er også helt avhengig av sprøytemidler for å vokse seg store og sterke. Selv om soyaen Norge importerer ikke er genmodifisert, er det ikke uproblematisk at soya dyrkes i så store mengder i et fattig land som Brasil. Ifølge De jordløses bevegelse produseres det ikke nok mat i Brasil til landets egne innbyggere. I tillegg er det vanskelig for småskalabønder å dyrke mat hvis nærmeste nabo er en milelang soyaåker, som daglig sprayes med giftig insektmiddel fra helikoptre.

Vårt bidrag

Og alt dette fordi vi fisker i samme kulp allesammen, mens vår egen storfisk svømmer rett utenfor. Så hvordan kan Norge erstatte den proteinrike belgfrukten, som får kyrne til å produsere mer melk, kyllingen og laksen til å vokse seg større og høna til å legge flere egg? Framtiden i våre hender foreslår at vi for eksempel kan bruke alger og dyrke grovfôr med innslag av kløver, lupiner og andre vekster. På den måten trenger vi ikke å importere fra andre verdensdeler for å fôre umettelige husdyr og kjøttpasifister.

“Du”, da? Hva kan “Du” gjøre?

Som kjøtteter kan du kutte ned på forbruket ditt, og gjerne se deg om etter agroøkologiske kjøtt- og meieriprodusenter. Hvis dyrevelferd eller miljøspørsmål står på menyen, kan du gjøre Amazonas en tjeneste – og kutte ut soyaen. Bærekraft er et stikkord på alle talerstoler, og dette innlegget er ikke noen unntak. Hvis bærekraft også blir et stikkord i alles hverdag, kan de fire kvadratmeter regnskog per hodet bli stående igjen og reparere jordas lunge, mens norske utmark og beiteområder havner i våre magesekker. Kanskje vi til og med kan piffe opp hverdagen med egendyrkede belgvekster med høyt proteininnhold.

Author: Jessica Daniels

Share This Post On

Submit a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *