Håp for tarmsyke

Intestine pic

Sunniva Rognlien (22) har slitt med irritabel tarmsyndrom i årrekker. Nå øyner hun håp.

AV: SILJE K. BREDBY og EMMA GERRITSEN

Inntil nylig ble det antatt at irritabel tarmsyndrom (IBS) er en psykisk forstyrrelse, men en ny forskningsrapport viser for første gang en synlig forskjell på en IBS-pasients tarm og en frisk tarm.

Røntgenlege Ragnhild Undseth ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er en av forskerne bak rapporten og mener at irritabel tarmsyndrom ikke sitter mellom ørene.

–  Ved hjelp av MR-undersøkelser har vi nå vist at IBS pasienter og friske mennesker reagerer forskjellig på ulike typer mat, sier Undseth.

Etter å ha inntatt mat med tungt fordøyelige karbohydrater, kjent som FODMAP, kunne Undseth og hennes kollegaer vise til forskjellig reaksjon i tarmen til friske og syke mennesker.

–  Jeg er glad for at det forskes på dette. Endelig blir IBS ikke bare sett på som en psykisk lidelse, sier Rognlien.

– Jeg håper at forskningsresultatene lærer oss mer om irritabel tarmsyndrom, sånn at jeg og alle andre som sliter med dette kan finne en balanse i kostholdet som gjør at vi kan leve et normalt liv uten smerter.

Vond periode

Omkring 20 prosent av befolkningen i Norge sliter med symptomer til irritabel tarm. Helt siden 2011 har hverdagen til Rognlien i stor grad blitt påvirket av IBS.

–  Det begynte med mye smerter og jeg var konstant trøtt. Jeg måtte slutte på sykepleieutdanningen og kunne heller ikke jobbe. Jeg fikk også plutselig feberanfall, og fikk beskjed om at det er normalt ved denne lidelsen. Det ble en vond periode for meg og jeg ble veldig deprimert, forteller hun.

IBS er ingen livstruende sykdom, men derimot en veldig plagsom lidelse. Rognlien var derfor i en sårbar posisjon når hun prøvde å finne ut av hva som var galt.

–  Jeg gikk gjennom en rekke tester som ikke viste noen ting, før legen konkluderte med at jeg sannsynligvis hadde IBS. Jeg føler imidlertid at jeg ikke ble tatt på alvor, og at ingen trodde på meg fordi prøvene ikke viste noen feil, forteller Rognlien med et sukk. Hun fikk reseptbelagt medisin mot depresjon i en periode.

Behandling

Haukeland sykehus i Bergen har spesialisert seg på irritabel tarm, og har derfor pasienter fra hele landet. Trygve Hausken, professor ved Universitetet i Bergen og lege ved Haukeland, mener at pasienter med IBS ofte opplever å ikke blir tatt på alvor.

–  Pasientene med denne lidelsen shopper rundt hos mange leger og spesialister. I og med at testene ofte ikke viser noe avvik fra det normale, opplever mange å ikke bli tatt seriøst, sier han.

–  Hvordan behandler dere pasientene?

–  For det første tar vi pasienten høytidelig. Først tar vi undersøkelser for å finne ut om plagene skyldes noe annet. Dersom dette ikke er tilfelle stiller vi diagnosen ut fra symptomene. Deretter gir vi tips til pasienten, slik at vedkommende best mulig kan redusere plagene og leve et normalt liv, sier han og legger til:

– FODMAP- dietten, som går ut på å unngå å spise tungt fordøyelige karbohydrater, har redusert plagene hos 70 prosent av pasientene. I tillegg har to nye medisiner mot forstoppelse vist effekt. Andre tips, som for eksempel små, lette og hyppige måltider, og å puste godt med magen kan også være nyttige, sier han.

For Rognlien har mat vært en av de største utfordringene.

–  I forhold til kosthold har ikke jeg funnet noen balanse. I noen perioder tåler jeg det meste, og i andre tåler jeg ingenting. Det gjør det veldig vanskelig og lite håndgripelig, sier Rognlien. Hun håper at FODMAP-dietten kan øke livskvaliteten fremover.

–  Jeg hadde ikke hørt om det før, men skal absolutt gi det et forsøk, sier hun.

Økende forståelse

Man vet fortsatt ikke hva som er årsaken til at noen utvikler IBS. I følge Undseth kan MR-undersøkelsene være et viktig bidrag i forståelsen av sykdommen.

–  Forskningsresultatet gir ikke noen direkte gevinst for den enkelte IBS-pasient enda, men for å behandle sykdommen trenger vi å vite hva som er årsaken bak. Undersøkelsesmetoden med MR kan kanskje brukes til å utvikle ytterligere forståelse for hva som ligger bak sykdommen, og kanskje til å følge opp nye behandlingsmetoder, sier hun.

–  Tarmen er et komplisert organ som det er økende interesse for. Gjennom tarmen blir vi stadig eksponert for det vi drikker og spiser, og dette påvirker kroppen på en måte som jeg ikke tror vi enda vet omfanget av, legger hun til.

Giardiaforurensingen i drikkevannet fra Svartediket i Bergen høsten 2004 illustrerer dette. Et stort antall personer fikk IBS plager, samt utmattelsessyndromet ME.

Author: Admin

Share This Post On

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *