Kutt ut soyaen!
Dec04

Kutt ut soyaen!

soya

KOMMENTAR: Enten du spiser kjøtt og fisk som er foret opp med soya, eller om du – ironisk nok – spiser kjøtterstatning framstilt av soya, er du et miljøsvin.

av: SILJE STENKLØV & EMMA GERRITSEN

Det er lett å vise pekefingeren eller langfingeren til et udefinerbart “du”. “Du” prøver bare å lage middag til en fornuftig pris. “Du” er opptatt av dyrevelferd og vil derfor ikke spise kjøtt. “Du” har hørt at soyamelk er mer helsefremmende enn kumelk. “Du” er helt vanlig. Derfor er det beklagelig å melde at så lenge du spiser soya, har du svin på skogen.

Hvert år spiser hver og en av oss i kongeriket Norge en mengde soya som tilsvarer fire kvadratmetermed regnskog. Norge har valgt å importere 80 prosent av soyaen fra Brasil, som er et av landene med høyest andel soyaproduksjon. Brasil er ett av få land der det fortsatt dyrkes soya som ikke er genmodifisert, og det er denne soyaen som inntas ved norske matbord. Norge importerer en ubegripelig stor mengde med soya hvert år og forespørselen øker stadig på grunn av at fôret til både fe,fjørfe og fisk i stadig større grad består av den billige proteinkilden soya. Båten som kommer til Norge mellom ti og tolv ganger i året hadde i 2013 med seg 900 000 tonn med soya fra Brasil. Uten“båten som berger oss” vil landets kjøttproduksjon stoppe fullstendig opp i løpet av en måneds tid.

Avskogingens fatale konsekvenser

Soyaproduksjonen står for 29 prosent av avskogingen i Brasil. Amazonas, verdens lunge, holder på å punktere. Den inneholder omtrent en tidel av det totale karbonlageret i landbaserte økosystemer, og resirkulerer halvparten av regnvannet. Dersom jungelen forsvinner kan følgene bli enorme.

På områder som en gang utgjorde en jungel av plante- og dyreliv, står nå monotone soyaplanter på rekke og rad, og gynger i solen, før de omsider havner på våre fat. Da har de allerede vært gjennom et dyrs fordøyelsessystem, eller en vakuumpakkemaskin som forsegler en oppkonstruert kjøttetterlikning. Hvis ikke dette får deg til å sette tofuen i halsen, så kan du kanskje trigge brekningsmuskelen ved å prøve å sette deg inn i livssituasjonen til de rundt 180 000 urfolkene, eller minst halvparten av jordas dyre- og plantearter som i dag trues av avskoging.

Problematisk med monokultur

Mellom 1990 og 2005 har produksjonen av soya i Brasil doblet seg, og ført til en ekspansjon i arealbruk for produksjonen. Soyaplantene blir ofte dyrket i form av monokultur på enorme områder.

Monokulturelt landbruk er problematisk av mange årsaker. For det første utarmes jorden av ensidig dyrking over lang tid. For det andre er monokulturell dyrking sårbar på grunn av mangel på diversitet. Det står i kontrast til agroøkologisk jordbruk, som etterlikner naturlige økosystemer, der samspill mellom arter fører til at ubalansen stadig blir rettet opp.

I mange av soyaplantasjene brukes dessuten sprøytemidler for å ta knekken på skadedyr. Det kan diskuteres mye om sprøytemiddelbruk og risikoen ved bruken av det, men i et langsiktig perspektiv er det nok en ulempe. Skadedyrene kan etter hvert utvikle en resistens mot sprøytemidler, og dermed er stadig større doser nødvendig for å bekjempe dem. Giften finner omsider sin vei til grunnvannet og forurenser elver og bekker på veien mot havet. Dette tærer på det biologiske mangfoldet.

Genmodifiserte soyaplanter er også helt avhengig av sprøytemidler for å vokse seg store og sterke. Selv om soyaen Norge importerer ikke er genmodifisert, er det ikke uproblematisk at soya dyrkes i så store mengder i et fattig land som Brasil. Ifølge De jordløses bevegelse produseres det ikke nok mat i Brasil til landets egne innbyggere. I tillegg er det vanskelig for småskalabønder å dyrke mat hvis nærmeste nabo er en milelang soyaåker, som daglig sprayes med giftig insektmiddel fra helikoptre.

Vårt bidrag

Og alt dette fordi vi fisker i samme kulp allesammen, mens vår egen storfisk svømmer rett utenfor. Så hvordan kan Norge erstatte den proteinrike belgfrukten, som får kyrne til å produsere mer melk, kyllingen og laksen til å vokse seg større og høna til å legge flere egg? Framtiden i våre hender foreslår at vi for eksempel kan bruke alger og dyrke grovfôr med innslag av kløver, lupiner og andre vekster. På den måten trenger vi ikke å importere fra andre verdensdeler for å fôre umettelige husdyr og kjøttpasifister.

“Du”, da? Hva kan “Du” gjøre?

Som kjøtteter kan du kutte ned på forbruket ditt, og gjerne se deg om etter agroøkologiske kjøtt- og meieriprodusenter. Hvis dyrevelferd eller miljøspørsmål står på menyen, kan du gjøre Amazonas en tjeneste – og kutte ut soyaen. Bærekraft er et stikkord på alle talerstoler, og dette innlegget er ikke noen unntak. Hvis bærekraft også blir et stikkord i alles hverdag, kan de fire kvadratmeter regnskog per hodet bli stående igjen og reparere jordas lunge, mens norske utmark og beiteområder havner i våre magesekker. Kanskje vi til og med kan piffe opp hverdagen med egendyrkede belgvekster med høyt proteininnhold.

Read More
Ingen ny Batman-klassiker
Dec04

Ingen ny Batman-klassiker

Gotham

ANMELDELSE: TV-serien «Gotham» tar for seg et interessant univers, men klarer ikke å bli mørkt nok i sitt gammeldagse serieformat. 

Produsert av filmgiganten Warner Bros, er «Gotham» en av de store seriene på amerikansk TV denne høsten. Som navnet tilsier befinner historien seg i Batman sitt univers, i tiden før Bruce Wayne ble Batman.

Hovedkarakteren er politimannen James Gordon (spilt av Ben McKenzie), mannen som i senere tid blir en viktig brikke i Batmans ønske om å redde den korrupte byen Gotham. Som nyansatt ønsker Gordon å bryte de korrupte systemene som driver byen, og i løpet av første episode får vi starten på en av de store historielinjen som skal gå gjennom hele sesongen. Den handler om å finne morderen som drepte foreldrene til tenåringen Bruce Wayne. Den andre store historielinjen handler om rivalisering innad i mafiabransjen, der alle ønsker å ta mafiabossen Falcones plass som uoffisiell maktherre i byen.

Fordi vi tidsmessig befinner oss i Gotham før Batman sin tid, har serieskaperne løst dette på en morsom måte. Vi blir både kjent med tenårings Bruce (spilt av David Mazouz), ungdomsversjonen av Catwoman (Camren Bicondova) og en yngre versjon av Waynes butler Alfred (Sean Pertwee). I tillegg introduseres klassiske skurker som Pinguin (Robin Lord Taylor), Falcone (John Doman) og en tidlig versjon av ”The Riddler” (Cory Michael Smith). Spesielt i de første episodene lot jeg meg fascinere av introduksjonen av kjente Batman-navn, det på tross av at jeg ikke er en hardbarka tegneserieleser selv.

Universet representert i serien er interessant, med en tydelig skildring av hvordan byen er drevet av mafia og korrupte politikere. Likevel føles det hele litt for lyst og naivt til at jeg blir helt fanget. For eksempel er hovedkarakteren Gordon for uskyldig, moralsk og godhjertet. Det samme gjelder for den unge Bruce Wayne, som i denne serien portretteres som snill, høflig, smart og velstående. Man skulle kanskje tro at å få begge foreldrene drept foran øynene dine var nok til å starte et slags ungdomsopprør, men her har serieskaperne valgt å holde karakterene svart-hvitt, der Gordon og Wayne holdes langt på den hvite siden.

Den klassiske oppbygningen med det gode mot det onde kan være et nikk til tegneseriene, men karakterene mister mye troverdighet uten noen grå nyanser. Når skurkene i tillegg ikke er ondskapsfulle nok, skaper dette et problem med historielinjen. Gotham skal være en skummel og mørk by, og det er dette som er bakgrunnen for at Bruce Wayne en gang i fremtiden finner fram masken og kappen. Kanskje er det mangelen på skildringer fra selve byen som får Gotham til å virke for lyst, fordi mesteparten av historien foregår på politistasjonen, hos Falcone eller hans medhjelpere og på Bruce Mansion.

Man kan argumentere for at et tegneserie-univers ikke har behovet for troverdighet for å minne om virkeligheten, men serieskaperne har bevisst utelatt overnaturlige hendelser. Dette kan vitne om at serieskaperne selv prøver å skape en historie mer forankret i virkeligheten enn tegneseriene. Dette faller dessverre gjennom uten realistiske karakterer og god nok dialog, og resultatet blir at «Gotham» verken ligner den virkelige verden eller et tegneserieunivers.

De nyeste Batman-filmene, regissert av Christopher Nolan, har kanskje gjort veien ekstra vanskelig for «Gotham». Nolan portretterer byen så mørkt at det nesten er ubehagelig, og prøver på samme måte som serien å beholde et virkelighetsnært preg på historien ved å velge skurker som ikke har overnaturlige krefter eller for ekstreme kostymer. I og med at serien ikke klarer å få universet skummelt nok, hadde jeg hatt mer respekt for «Gotham» om de valgte å gå i motsatt ende av skalaen, og skapt et overdrevent, fiktivt univers i likhet med Tim Burton sine Batman-filmer fra starten av 90-tallet.

Serieskaperne har kanskje gjort det vanskelig for seg selv å bli noe annet enn lett TV-underholdning gjennom formatet de har valgt. Oppbygningen av serien består i stor grad av at hver episode har en egen historie, ofte en politisak som skal oppklares, mens vi i tillegg har den overordnede historielinjen som binder sesongen sammen. Den sistnevnte historielinjen blir naturligvis tregere fortalt da mye tid i hver episode går til den enkelte episodefortellingen. Dette formatet har vært hyppig brukt på TV i mange år, og hadde sine klare fordeler for TV-seerne før opptaksmuligheter og strømming kom. Ved å ikke fokusere så mye på hovedhistorien, trenger ikke seerne å se hver eneste episode for å ikke falle ut.

Jeg syns formatet virker en smule utdatert og unødvendig med alle muligheter seerne har i dag til å se hver eneste episode. Det er nemlig hovedlinjene som er mest interessante, og det er her serieskaperne kunne kjøpt seg tid til å bygge opp troverdige karakterer og en skumlere Gotham-by.

«Gotham» klarer ikke å skrive seg inn i historien som det beste portrettet av Batmans univers, og er uvanlig lite nyskapende i sin serieform. Likevel er det grei underholdning uten at du behøver å bruke unødvendig mye hjernekapasitet, og om du ikke forventer å sitte igjen med løsningene på livet store gåter kan serien fint fungere som et tidsfordriv for alle Batman fans.

«Gotham» har denne høsten vært tilgjengelig for norske seere gjennom betalingskanalen C-More. Siden september har seerne fått servert episoder en gang i uken, men nå må seerne vente til januar før de siste 12 episodene vises. Denne anmeldelsen er derfor basert på de første 10 episodene.

Read More