Glutenfritt — ikke spesielt slankende
Dec04

Glutenfritt — ikke spesielt slankende

rsz_img_0155

— Enkelte opplever faktisk at de får en vektøkning, sier klinisk ernæringsfysiolog Anita Helland.

AV: SANDRA SPJELKAVIK & ERIK AASEN

Det siste året har glutenfrie matvareprodukter solgt som varmt hvetebrød. Salget har økt med hele 35 prosent, viser markedsdata fra A. C. Nielsen.

Det står i stor kontrast til hvor mange som faktisk har fått påvist intoleranse for gluten. Ser vi på tallene fra Norges Cøliakiforening, har èn til to prosent av alle nordmenn diagnosen cøliaki. Samtidig definerer mellom 5-7 prosent seg som glutensensitive.

Trend

Trenden med glutenfrie matprodukter har sin opprinnelse i USA. Her har nesten ingen av dem som kjøper glutenfri mat cøliaki. Hele 7 av 10 amerikanere som spiser glutenfritt, har ikke fått påvist cøliaki. Svært mange av dem oppgir at de spiser glutenfritt, fordi de tror at det er sunnere.

Generalsekretær i Norsk Cøliakiforening, Knut Henne Peterson er tydelig i sin tale.

— Vi har en klar oppfatning om at det ikke er noen gevinst i å spise glutenfritt om du ikke har intoleranse. Det er ikke spesielt slankende, og ikke spesielt sunt.

Mellom barken og veden

Nå har trenden også fått fotfeste i Norge. Ifølge Dagens Næringsliv kjøpte hver sjette nordmann glutenfritt i fjor. Det vil si at hele 850 000 mennesker valgte glutenfrie produkter under handleturen. Peterson synes tallene er altfor høye.

NCF_portrett—Det er ikke snakk om at så mange mennesker har behov for å spise glutenfritt. Vi er litt mellom barken og veden her. Det er bra at folk vil ha det, for det senker prisene, men vi kan ikke forsvare at noen skal gjøre det i den tro at det er slankende, sier han.

Peterson mener også at media må ta sin del av ansvaret for denne trenden.

—Vi kan blant annet se til USA, hvor kjendiser har gått ut i media og fortalt om sitt glutenfrie kosthold, og hvordan det hjelper dem å holde seg slanke. Mange blir påvirket av dette.

Dietter og slanking

Ernæringsfysiolog Helland mener trenden er et resultat av medienes enorme fokus på dietter og slanking.

—Det har vært et enormt fokus på dietter i media, med rawfood, 5:2-dietten og lavkarbo. Jeg tror denne glutenfri-trenden er kommet i lys av lalle motediettene som har herjet, sier hun.

Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for Brød og Korn tar også et oppgjør med sosiale medier.

—Internett har muliggjort en helt annen spredning av folks subjektive oppfatninger og gjør også at «alle» kan være sine egne eksperter. Folks oppfatning av gluten og egen helsetilstand må vi selvsagt respektere, men vi kan ikke forholde oss til annet enn forskning og bred empiri fra anerkjente fagmiljøer om sammenheng mellom gluten og helse på samfunnsnivå.

Selvdiagnotisering er uheldig

Helland har opplevd at mennesker kommer med en glutenallergi-diagnose de har stilt selv. Hun mener denne formen for selvdiagnostisering er problematisk.

— Folk har problemer de ikke finner ut av. Da prøver de å kutte ut forskjellige ting, og ofte er dette gluten. At de da bare endrer kosthold uten å ha fått en cøliakiutredning, er svært uheldig, sier hun.

Dersom man mistenker at man har glutenallergi og legger om kostholdet på egenhånd, blir det nemlig svært vanskelig å stille en diagnose. Om man kutter basismatvarer i kostholdet uten å få veiledning, kan dette også være uheldig. Særlig om det gjelder små barn.

—Hvis man har andre motiver for å endre kosthold enn å bli kvitt plager, er det på ingen måte bra. Er motivet at du skal slanke deg, er svaret matmengde, matinnhold og fysisk aktivitet – ikke å gjemme seg bak en glutenallergi, avslutter ernæringsfysiolog Helland.

Read More
Strilalam vant Bygdeutviklingsprisen
Dec04

Strilalam vant Bygdeutviklingsprisen

toppbilde

Klikk på bildet. Strilalam kan nå gå videre til Innovasjon Norges nasjonale finale, med mulighet til å vinne 250.000 kroner.

AV: SILJE STENKLØV og SANDRA SPJELKAVIK

Innovasjon Norge deler årlig ut Bygdeutviklingsprisen i hvert fylke i Norge. Årets fylkesvinner i Hordaland ble Strilalam, som stakk av med heder og ære og 50 000 kroner.

Bygdeutviklingsprisen deles ut til noen som har klart å etablere en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Skjermbilde-2014-12-02-kl.-17.45.31Overrasket

Styreleder i Strilalam, Terje Strandtun, er svært overrasket over å ha mottatt prisen. Han var ikke klar over at de var nominert før de ble oppringt som vinnere.

Strandtun forteller at de ikke har rukket å tenke på hva de skal bruke premien på.

– Dette er penger vi ikke forventet å få, så vi har egentlig ikke diskutert det. Men daglig leder ønsker seg en ny oppvaskmaskin, så det må hun få, ler Strandtun.

Nyskapende

Ole-Andreas Smette, avdelingsleder for landbruk og reiseliv i Innovasjon Norge, avdeling Hordaland,satt i juryen som avgjorde at Bygdeutviklingsprisen i år skulle gå til Strilalam.

GODT SAMARBEID: Ole-Andreas Smette i Innovasjon Norge forklarer at juryen bemerket seg det gode samarbeidet mellom bøndene i Strilalam. Foto: Silje StenkøvHan forteller at de ønsker å støtte oppunder landsbruksbedrifter som skaper noe nytt og som prøver å få til en ny næring på gårdsbrukene sine.

– Når vi skal avgjøre hvem som skal motta prisen, legger vi vekt på at bedriftene skal være lønnsomme og skape sysselsetting, Vi prøver også å premiere ungdom og kvinner som vil noe nytt. Det er mange eksempler på dette som vi ønsker å trekke frem og sette søkelys på, sier Smette.

Flere kandidater

Juryen består av representanter fra Innovasjon Norge, Hordaland Bondelag, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag og landbruksavdelingen hos Fylkesmannen. Smette forteller at det har vært flere gode kandidater til prisen.

– Vi har annonser ute i avisen, så folk kan melde på sine kandidater til prisen eller melde på seg selv. Vi har også en rimelig god oversikt her hos oss i Innovasjon Norge over bedrifter som kan være aktuelle. Sammen med bondelagene og Fylkesmannen setter vi opp en liste over aktuelle kandidater, og diskuterer listen godt og lenge til vi kommer fram til en løsning, forklarer Smette.

– En stor hobby

Strilalam er et småskalabruk som drives av seks bønder. Omtrent halvparten av årets produksjon på 1200 lam er deres egne dyr, mens de kjøper resten fra andre bønder. Sturle Minde, styremedlem i Strilalam, forteller at de ikke ønsker at produksjonen skal bli stort større.

STOR SMÅSKALAPRODUKSJON: – Bare i år har vi produsert 4,5 tonn med pinnekjøtt, forteller styremedlem i Strilalam, Sturle Minde. Foto: Silje Stenkløv– Vi regner med at vi til høsten igjen slakter 1500 lam, kanskje vi kommer opp i 16-1700. Men vi ønsker ikke å bli så mye større enn det. Vi vil være småskala og vi vil holde på kvaliteten vår, det er det viktigste for oss. Mottoet vårt «meir smak» skal vi holde på. Da må vi ikke bli altfor stor.

Strandtun forteller at bruket ikke er fulltidsjobben deres, og at alle i Strilalam har jobber ved siden.

– Dette gjør vi i den fritiden vi har. I tillegg så driver vi gård alle sammen. Selv om det er en jobb med Strilalam også, kan det bedre forklares som en stor hobby etter vår vanlige jobb, forklarer han.

Dyrevelferd viktig

Mottoet deres «meir smak» står svært sentralt. Strandtun forklarer at mye av smaken kommer fra den behandlingene lammene får før slakting.

– Dyrene som fraktes hit for slakting blir maks fraktet i en times tid, for de som har lengst vei. I tillegg er lammene sammen fra fødsel til slutt. Det er kun dine egne dyr du frakter hit og slakter før noen andre slipper til med sine dyr. Fram til slakting tror vi dyrene har det bedre på den måten, og dette har stor innvirkning på smaken, forklarer Strandtun.

Godt samarbeid

Smette er imponert over samarbeidet som Strilalam har fått til innad.

MARKED: Hver fjortende dag står Strilalam på Bondens Marked på Torget i Bergen. Foto: Silje Stenkløv– De første årene tjente de ikke så mye penger, men likevel jobbet de veldig godt sammen og har gradvis bygget seg opp til det de er i dag. Strilalam har vist, og er et godt eksempel på at det går an å samarbeide om og lage bedrifter ute på bygdene.

Tre fylkesvinnere går hvert år videre til Innovasjon Norges nasjonale finale. Prisen skal deles ut på den internasjonale Grüner Woche i Berlin i januar 2015, og vinneren mottar 250.000 kroner. Om Strilalam når helt til finalen, vites ikke.

– Det er enda ikke kjent hvem som får den utmerkelsen enda. Men alle fylkesvinnerne er kandidater til den nasjonale prisen, avslutter Smette.

 

Read More
PARTYNEXTDOOR til Norge
Dec04

PARTYNEXTDOOR til Norge

Partynextdoor1

NOTIS: Onsdag 4. mars gjester den kanadiske rapperen hovedstaden som første stopp på sin Europaturné. 

Den 21 år gamle artisten vil avduke sin første europakonsert på Parkteatret i Oslo før han drar videre til ti andre byer – deriblant Stockholm og København.

«PND Live World Tour» arrangeres i sammenheng med den selvproduserte platedebuten, «PARTYNEXTDOOR TWO», som ble sluppet tidligere i juli.

Albumet er utgitt via Drakes plateselskap, OVO Sound, og toppet i sommer den urbane albumlisten i Nord Amerika.

Read More
Kutt ut soyaen!
Dec04

Kutt ut soyaen!

soya

KOMMENTAR: Enten du spiser kjøtt og fisk som er foret opp med soya, eller om du – ironisk nok – spiser kjøtterstatning framstilt av soya, er du et miljøsvin.

av: SILJE STENKLØV & EMMA GERRITSEN

Det er lett å vise pekefingeren eller langfingeren til et udefinerbart “du”. “Du” prøver bare å lage middag til en fornuftig pris. “Du” er opptatt av dyrevelferd og vil derfor ikke spise kjøtt. “Du” har hørt at soyamelk er mer helsefremmende enn kumelk. “Du” er helt vanlig. Derfor er det beklagelig å melde at så lenge du spiser soya, har du svin på skogen.

Hvert år spiser hver og en av oss i kongeriket Norge en mengde soya som tilsvarer fire kvadratmetermed regnskog. Norge har valgt å importere 80 prosent av soyaen fra Brasil, som er et av landene med høyest andel soyaproduksjon. Brasil er ett av få land der det fortsatt dyrkes soya som ikke er genmodifisert, og det er denne soyaen som inntas ved norske matbord. Norge importerer en ubegripelig stor mengde med soya hvert år og forespørselen øker stadig på grunn av at fôret til både fe,fjørfe og fisk i stadig større grad består av den billige proteinkilden soya. Båten som kommer til Norge mellom ti og tolv ganger i året hadde i 2013 med seg 900 000 tonn med soya fra Brasil. Uten“båten som berger oss” vil landets kjøttproduksjon stoppe fullstendig opp i løpet av en måneds tid.

Avskogingens fatale konsekvenser

Soyaproduksjonen står for 29 prosent av avskogingen i Brasil. Amazonas, verdens lunge, holder på å punktere. Den inneholder omtrent en tidel av det totale karbonlageret i landbaserte økosystemer, og resirkulerer halvparten av regnvannet. Dersom jungelen forsvinner kan følgene bli enorme.

På områder som en gang utgjorde en jungel av plante- og dyreliv, står nå monotone soyaplanter på rekke og rad, og gynger i solen, før de omsider havner på våre fat. Da har de allerede vært gjennom et dyrs fordøyelsessystem, eller en vakuumpakkemaskin som forsegler en oppkonstruert kjøttetterlikning. Hvis ikke dette får deg til å sette tofuen i halsen, så kan du kanskje trigge brekningsmuskelen ved å prøve å sette deg inn i livssituasjonen til de rundt 180 000 urfolkene, eller minst halvparten av jordas dyre- og plantearter som i dag trues av avskoging.

Problematisk med monokultur

Mellom 1990 og 2005 har produksjonen av soya i Brasil doblet seg, og ført til en ekspansjon i arealbruk for produksjonen. Soyaplantene blir ofte dyrket i form av monokultur på enorme områder.

Monokulturelt landbruk er problematisk av mange årsaker. For det første utarmes jorden av ensidig dyrking over lang tid. For det andre er monokulturell dyrking sårbar på grunn av mangel på diversitet. Det står i kontrast til agroøkologisk jordbruk, som etterlikner naturlige økosystemer, der samspill mellom arter fører til at ubalansen stadig blir rettet opp.

I mange av soyaplantasjene brukes dessuten sprøytemidler for å ta knekken på skadedyr. Det kan diskuteres mye om sprøytemiddelbruk og risikoen ved bruken av det, men i et langsiktig perspektiv er det nok en ulempe. Skadedyrene kan etter hvert utvikle en resistens mot sprøytemidler, og dermed er stadig større doser nødvendig for å bekjempe dem. Giften finner omsider sin vei til grunnvannet og forurenser elver og bekker på veien mot havet. Dette tærer på det biologiske mangfoldet.

Genmodifiserte soyaplanter er også helt avhengig av sprøytemidler for å vokse seg store og sterke. Selv om soyaen Norge importerer ikke er genmodifisert, er det ikke uproblematisk at soya dyrkes i så store mengder i et fattig land som Brasil. Ifølge De jordløses bevegelse produseres det ikke nok mat i Brasil til landets egne innbyggere. I tillegg er det vanskelig for småskalabønder å dyrke mat hvis nærmeste nabo er en milelang soyaåker, som daglig sprayes med giftig insektmiddel fra helikoptre.

Vårt bidrag

Og alt dette fordi vi fisker i samme kulp allesammen, mens vår egen storfisk svømmer rett utenfor. Så hvordan kan Norge erstatte den proteinrike belgfrukten, som får kyrne til å produsere mer melk, kyllingen og laksen til å vokse seg større og høna til å legge flere egg? Framtiden i våre hender foreslår at vi for eksempel kan bruke alger og dyrke grovfôr med innslag av kløver, lupiner og andre vekster. På den måten trenger vi ikke å importere fra andre verdensdeler for å fôre umettelige husdyr og kjøttpasifister.

“Du”, da? Hva kan “Du” gjøre?

Som kjøtteter kan du kutte ned på forbruket ditt, og gjerne se deg om etter agroøkologiske kjøtt- og meieriprodusenter. Hvis dyrevelferd eller miljøspørsmål står på menyen, kan du gjøre Amazonas en tjeneste – og kutte ut soyaen. Bærekraft er et stikkord på alle talerstoler, og dette innlegget er ikke noen unntak. Hvis bærekraft også blir et stikkord i alles hverdag, kan de fire kvadratmeter regnskog per hodet bli stående igjen og reparere jordas lunge, mens norske utmark og beiteområder havner i våre magesekker. Kanskje vi til og med kan piffe opp hverdagen med egendyrkede belgvekster med høyt proteininnhold.

Read More
Årets nyord er kåret
Dec04

Årets nyord er kåret

NYORDHEADER

Siden 2012 har Språkrådet og NHH samarbeidet om å kåre årets nyord. Her er listen over de 3 viktigste nyordene i året som har gått.

Professor og nyordsforsker ved NHH Gisle Andersen, har, i samarbeid med Språkrådet, samlet inn data fra aviser og andre medier fra året som har gått. Utifra disse dataene har de funnet frem til 10 ord som blir stående som de viktigste i 2014.

– Når vi kårer disse ordene er det et resultat av forskning, og ikke bare synsebasert. Det er viktig å presisere, sier Andersen.

De bruker avanserte verktøy som fanger opp ord fra alle de store regions- og riksavisene, og sammen med strenge kriterier gir det en liste med ord som har utmerket seg i året som har gått.

Kriteriene er som følger:

1. Må ha vært mye brukt av forskjellige medier.

2. Det må være et betydningsfullt ord. Altså at det har satt sitt preg på året.

3. Det må fungere godt på norsk.

4. Det må være et ord som kan feste seg i det norske språket, og bli en del av det på lang sikt.

 

Her er de 3 viktigste nyordene i året som har gått:

3. Emoji

– Dette er min personlige favoritt, sier Andersen.

-Det er spesielt på flere måter. Det er et japansk lånord, noe som er sjeldent. Det er i tillegg nytt som fenomen, og ikke det samme som smiley eller emoticon. Disse går stort sett på følelser og lignende, mens emoji er digitale grafiske ikoner. Det dukker faktisk opp som en egen erstatning for ord i japansk og kinesisk tekstbehandling.

2. Viral

– Dette ordet er interessant fordi det er et adjektiv. De fleste ordene på slike lister pleier å være substantiver. Det er ikke et nytt ord, da det blant annet brukes som en teknisk term innenfor medisin, men er et eksempel på et ord som har fått ny betydning. Vi snakker da om digitalt innhold som sprer seg utrolig raskt på nettet, at noe sprer seg som et virus. I tillegg har vi fått flere samensetninger med dette ordet, den mest kjente er kanskje at noe “går viralt”.

1. Fremmedkriger

– Det er ikke noe hyggelig å kåre et slikt ord til årets nyord, siden det representerer noe vondt og fælt i verden, men ut i fra de kriteriene vi har satt er det et viktig ord. Vi har jo hatt lignende ord før, som frontkjemper for eksempel, men disse har vist seg å ikke være helt dekkende og har skapt behovet for dette nye ordet: fremmedkriger.

Read More